Trist

I går måtte vi desverre avlive katten vår Buster.Han adopterte oss for over 10 år siden og har vært verdens fineste/snilleste katt.Alle katter har sin egen personlighet og Buster hadde sine vaner som han gjorde så og si hver dag.Hver kveld måtte han ligge litt på puta i senga for å  kose og etterpå kunne han legge seg i stua igjen :)Vi har en katt til og de to har vært veldig gode venner,men nå er det bare Missi igjen.
Buster ble gradvis tynnere,men han spiste bra og var kosete.Jeg mistenkte at det kunne være diabetes.Dro til dyrlegen for 1 uke siden og de ville prøve med en markekur i første omgang.I går ble han plutselig veldig dårlig.Han virket veldig engstelig og pustet fort.Vi valgte å reise til Jeløya Dyreklinikk og der tok de en blodprøve for å se om den kunne indikere noe.Den ble vi ikke klok av.Det eneste som var feil på prøven var at pus hadde blodmangel.Hadde det enda vært diabetes eller noe annet som kunne behandles.....Blodmangel kommer mest sannsynlig av en underliggende sykdom som godt kunne være kreft.For å finne ut av hva det kunne være,måtte pus ha gått igjennom flere undersøkelser og spørsmålet ble da om hva vi ville.Et vanskelig spørsmål,for vi ville jo beholde pus så lenge som mulig,men ikke for enhver pris.Dyrlegen var ikke veldig optimistisk og mente at det var noe alvorlig.Da måtte vi ta den veldig vanskelige og vonde avgjørelsen om at pus skulle få slippe å lide.Hadde håpet at vi skulle ha Buster i mange år fremover,men sånn ble det altså ikke.Vi gråt hos dyrlegen,i bilen og hjemme.I dag har jeg fremdeles vondt i magen og tårene er ikke langt unna når jeg tenker/snakker om pus.Heldigvis har vi en kosepus igjen som ikke helt skjønner hvor kameraten er blitt av.Hvis han sturer,må vi kanskje skaffe oss en katt til.Vi får se,men uansett kommer vi bestandig til å huske Buster:)

 Her er Buster gutten vår <3

 Buster og Missi er veldig gode venner :)

Her er Missi som savner kompisen sin...